Ettersom vi allerede har konkludert med at man kan trekke paralleller mellom krig og veddemål, er det kanskje rimelig å sette fokus på det praktiske – hvordan kan en lære seg å gamble ved å kikke innom krigsmanøvrer. Er det ikke mulig, skal leserne kunne dra slutninger om selv, men man kan absolutt være enig om at det blir en interessant lesing.
Det er nemlig krigføring i oldtiden man kan lære mest av – ettersom man kunne ikke benytte seg av langdistansevåpen – sannsynligheten for at man går av med seieren avhang av ens evne til å fordele sine styrker og på denne måten få kontroll på motstanderens framgang. Det betyr at man måtte være ganske gjennomtenkt for at styrkene hans skulle kunne overleve.
I denne artikkelen skal vi fokusere oss på historiens viktigste og mest brukte manøvrer, nemlig bruk av infanteriet, kavaleriet, stridsvogn og marineoperasjoner. I oldtiden måtte man ofte kunne stole på infanteri, spesielt hvis terrenget var ulendt og ugjennomtrengelig. Infanteriets handlingsrom var jevnt fordelt i oldtiden, noe som resulterte i at man utviklet våpnene og taktikkene veldig raskt. Man begynte å benytte seg av militære formasjoner, nemlig falanksformen. Formen skulle virke enhetlig – en solid mur av krigere var langt mer ødeleggende i sin enhet enn annerledes – da krigerne virket individuelt og var mer sårbare, til tross for det å ha koordinert angrepet. Falanken ble tatt ut av bruken fordi den var altfor ufleksibel til å kunne takle motstandernes infanteri – som var langt mer mobil og bevegelig.
Problemer oppstod da Europas infanteri og bønder ble utsatt for nomadenes angrep fra hesterygg. Nomadene brukte mye av sitt liv på den og var både skremmende og spreke da de red dem og herjet. Det å være effektiv i å bruke dyr i krigføring viste seg som en viktig strategi. En enda viktigere – og for ikke å nevne mer effektiv – var nettopp det å integrere kavaleriet i sine styrker, men samtidig bevare infanteriet, og på den måten sikre seg gjennomtrengende soldater under alle tenkelige omstendigheter. Man kunne kombinere disse styrkene med enda mer eksotiske styrker – som for eksempel krigselefanter.
Det var i Roma at infanteri som kunne stå imot kavaleriet ble utviklet. Til tross for det folk vanligvis tror på, hadde den romerske hæren lite ny teknologi. Det var gjennom nøyaktig organisering og slitsom trening at de klarte å etablere seg som en av de viktigste stormaktene i datidens verden. Det var disiplin, dyktighet og festningsverk som hadde avgjørende rolle i romersk militære.
Hva gjelder marineoperasjoner kan man ikke unnslippe å gjøre ære på perserne og vikingene. Det ble sagt at skipene i den antikke verden bare kunne manøvrere i relativt rolig vann. Det betydde at man kunne benytte seg av elvene og sjøene, men at man ikke kunne operere i havet. Det var nettopp der perserne og vikingene overskred forventningene med sine lange, smale skip som man kunne både ro og drive fram ved hjelp av vind og seil.
Stridsvogner ble vanligvis brukt i Midtøsten og deres hovedmål var å takle ulike folkeopprør på en effektiv måte. De ble for det meste trukket av onager, okser og esler.