Slaget ved Agincourt

Slaget ved Agincourt var ett av de avgjørende slagene i Hundreårskrigen mellom England og Frankrike. Det fant sted 25. oktober 1415 i Nord-Frankrike. Den dagen vant engelskmennene et viktig slag mot en tallmessig overlegen fiende, og den har derfor blitt husket gjennom århundrene både fordi det var en stor engelsk triumf og fordi det militærteknisk og taktisk markerte et vendepunkt i historien.

Den engelske kongen, Henrik 5., var en modig mann som selv førte troppene inn i strid og deltok i nærkamp. På motsatt side var Karl 6., den franske kongen, helt utenfor på grunn av store psykiske problemer, kanskje på raMorning_of_the_Battle_of_Agincourt,_25th_October_1415nden av psykose i vår tids terminologi. Alle disse spesielle forholdene rundt slaget har gjort det til et yndet tema i ulike skjønnlitterære og filmatiske fremstillinger, herunder selvfølgelig mest kjent William Shakespeares legendariske skuespill “Henry V” der hovedrolleinnehaveren holder en av de mest fantastiske talene noensinne (den er riktignok et fiktivt resultat av Shakespeares unike kreativitet og fantasi).

Det slaget likevel huskes best for, en den utstrakte bruken av bueskyttere, nærmere bestemt med langbue, fra England (og Wales). I gjørma i Agincourt skulle franske riddere i rustning ta seg frem til fots mot bueskytterne, og dette viste seg denne dagen å bli en dødelig oppgave. Langbuene var så kraftige at de kunne trenge gjennom rustningene, i hvert fall hvis de var av enklere smijern, på så mye som 200 meters avstand. Ridderne måtte også gå med hodet bøyd nedover for ikke å bli truffet i øynene eller strupen, og dette gjorde det vanskelig både å se og å puste.

Da franskmennene kom frem til den engelske frontlinjen var de allerede fullstendig utmattede, og selv om de forsøkte å slå seg gjennom fortsatte bueskytterne å bombardere dem fra flankene. Samtidig tok noen av bueskytterne frem økser, sverd og klubber som de brukte til enkelt å uskadeliggjøre de franske ridderne. Tusenvis av franskmenn døde i det katastrofale angrepet, og det var begynnelsen på slutten av ridderens dominans i europeisk krigføring.